8. Ekteskapet 1- av Ø. Andersen.

8. Ekteskapet – 1.

Vi har nevnt at menensket er skapt i Guds bilde, og at vi kan tale om gudbilledligheten rent generelt, i sin alminnelighet. Det karakteriseres med ett ord: personliv. Mennesket skapt i Guds bilde er derfor en person.

Men vi nevnte også at gudbilledligheten kommer til uttrykk mer spesielt på tre måter. Vi hadde begynt å tale om det andre forhold, den sosiale siden. Det skal vi fortsette med nå, ut fra 1. Mos. 1, 26-27.

Vi hører her at menneskets skapelse som mann og kvinne er etter selve Guds skaperplan. Det er så underlig der flertall og entall går om hverandre her. Gud skapte mennesket i sitt bilde, det er entall. Men det slutter med å si: Til mann og kvinne skapte han dem. Mennesket er altså etter Guds plan først som mann og kvinne.

Du skjønner at ekteskapet, samfunnet mellom en mann og en kvinne, hører med til virkeliggjørelsen av Guds plan med mennesket. Det er som vi sluttet forrige leksjon med å peke på, ikke noen nødsforanstaltning som er blitt til på grunn av menneskets synd. Men det er uttrykk for selve menneskets vesen.

Dette er meget viktig. Vi finner ikke et så opphøyet syn på ekteskapet andre steder enn i Bibelen. Ekteskapet brukes som intet annet som bilde på forholdet mellom Gud og den frelste menighet. Det tales om menigheten som Lammets hustru, og foreningen mellom Kristus og menigheten som Lammets bryllup.

Intet annet forhold på jorden er funnet verdig til en slik sammenligning. Og Efeserbrevets kap. 5 taler om forholdet mellom mann og hustru som et bilde på Kristus og menigheten. Dette sier ganske meget om Bibelens syn på ekteskapet.

Dette er meget nødvendig å ta frem i dag, for du skjønner at ekteskapet er et samfunn mellom en mann og en kvinne. Det må vi gi akt på. Og før vi går videre, vil jeg få understreke at vi i og med det er slik, har Gud satt et skille mellom mann og kvinne utenom ekteskapet. Det ligger i sakens natur.

Like sikkert som ekteskapet er samfunn og samliv mellom en mann og en kvinne, like sikkert er det at utenom ekteskapet er et hellig skille mellom mann og kvinne.

Det er nødvendig å presisere det i dag, av hensyn til at mange misforstår det sjette bud, som lyder slik etter den hebraiske tekst: Du skal ikke bryte ekteskapet. Eller helt nøyaktig: Bryt ikke ekteskapet. Det er selve ordlyden i det sjette bud på hebraisk.

Mange mener at dette budet bare har aktualitet for dem som allerede er kommet i ekteskap. Man kan jo ikke bryte et ekteskap som ikke er innstiftet, blir det sagt. men de som sier det, forstår ingen ting av Bibelens syn. For det er klart at synd mot det sjette bud kan prinsipielt skje på to måter etter Guds ord.

Den ene måten er å oppløse et ekteskap som består. All skillsmisse er synd etter Guds ord. Det vil jeg gjerne ha sagt så sterkt som det går an. Det hjelper ikke at den borgerlige lov tillater det. Det hjelper ikke en gang at Moseloven tillot skillsmisse under visse forhold.

Jesus sier om det, at det var for deres hårde hjerters skyld at Moses tillot det. Fra begynnelsen av har det ikke vært slik, sier han. Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av, understreker han, skapte han dem som mann og kvinne. Han sa: Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Dette er Jesu ord, Mat. 19.

Skillsmisse er altså synd etter Guds ord, og kommer alltid til å være det, uansett hva menneskene sier. Det er bare ett unntak: Der hvor det allerede er skjedd en synd i ekteskapet, og den som har syndet, ikke vil omvende seg.

Jesus sier: Uten for hors skyld. Der hvor den ene part har syndet i et ekteskap, påbyr altså Jesus ikke skillsmisse. Det være langt fra å si. Det beste ville jo være om den part som har synder omvender seg og at forholdet mellom ektefellene kan bli godt igjen. Men hvor dette ikke kan skje, eller vil komme til å skje, der tillater Jesus skillsmisse. Men det er også det eneste tilfelle hvor det tillates.

Og det blir sagt at en mann som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor. Vi må holde oss til Bibelen, for det er den som gir oss syn for hva som er rett og galt etter Guds vilje i disse ting. Vi kan ikke spørre mennesker, ikke teologer, ikke prester. jeg holdet på å si at vi skal ikke la oss fordumme av teologer i slike spørsmål, men holde oss til det som står skrevet. Og det er meget klart at skillsmisse er synd. Dette er den ene måten, som synd mot det sjette bud kan skje på.

Men det er også en annen måte. Man kan overtre den skillelinje som er satt mellom mann og kvinne utenfor ekteskapet. Det er også å drive hor. Ved å overtre den skillelinjen, så krenker man selve ekteskapet etter Guds ordning. Den kan krenkes på mange vis.

Man kan krenke den ved sine ord, ved utuktig tale, ved lettsindig og simpel tale, det som Bibelen kaller råttent snakk, og som kristne mennesker advares meget sterkt imot. Og jeg vil be deg som leser dette og er en kristen, aldri å delta i vitsing omkring det sjette bud. Akkurat som om det skulle være så morsomt å krenke det sjette bud. Jeg kan ikke se hva som er morsomt ved det. Og det er ikke for ingenting vi advares så sterkt mot all slike tale i Guds ord.

Men denne skillelinje kan også overtres ved en ferd, f. eks. ved klesdrakt eller på annen måte som krenker den naturlige bluferdighet, og som er med på å oppegge lyster hvor de ikke skal oppegges. Vi må være oppmerksomme på det. Det får ikke hjelpe om de ser på oss som gammeldags. For det er sant dette er gammeldags. Det går nemlig tilbake til Guds eget råd med oss.

Jeg er så gammeldags at jeg vedkjenner meg det for Gud og mennesker at det er Guds råd med mitt og andre menneskers liv. Noe annet vil jeg ikke vite av, og det forkynner jeg med stor frimodighet.

Når vi snakker om å krenke skillelinjen mellom mann og kvinne, så er det å leve sammen som om de var ektefolk før de er gift også synd etter Guds ord. Det burde ikke diskuteres blant kristne mennesker. Det blir dessverre gjort, men la det i alle fall være klart sagt her: Etter Bibelen er det synd. Man skal ikke ha unnskyldning for ikke å vite det. – Neste gang skal vi tale mer om ekteskapet som en Guds ordning.