21. Kristendom, av Ø. Andersen.

21 av 28. Loven og evangeliet.
I dag skal vi gå over til et nytt avsnitt. Vi har talt om synd, ja, vi begynte med å tale om Gud, hvem han er, om skapelsen, og om hvordan synden er kommet inn i verden. Og så har vi talt om selve forløsningsverket, hvem Jesus er, og hva Jesus har gjort.

De spørsmålene som vi nå skal ta opp, er de rent personlige som hører med til å bli – og til å være en kristen. For eksempel; Hva er omvendelse? Hva er tro? Hva vil det si å bli født på ny? Hva vil det egentlig si å bli en kristen? Hvordan går det til å bli en kristen? Osv.

Før vi kan ta opp disse spørsmålene hver for seg, må vi imidlertid ta opp to andre spørsmål: Hva er loven og hva er evangeliet? Det store spørsmålet for den som vil være en kristen er å forstå hva loven og evangeliet egentlig er.

Nå vil jeg be deg som hører på å sukke til Gud at han vil gi deg lys over det spørsmålet. For dette med lov og evangelium kan ikke forklares intellektuelt. Det kan et menneske ikke forstå uten at Gud gir ham forståelse. Men vi må jo ta spørsmålene opp i Guds ords lys.

Da vil jeg først få lese to ord, begge er fra Romerbrevet. Først i kap. 1, 16-17: For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. Det andre er fra Rom 3,19-20 Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. 20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.

Her hører du altså at evangeliet er en Guds kraft til frelse, og du hører like klart at loven i og for seg ikke kan frelse. Og likevel har loven en meget viktig oppgave, som du ser. Den er gitt for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. Det betyr i denne sammenheng å vise seg å være skyldig overfor Gud.

Nå er da spørsmålet: Hva er loven, og hva er evangeliet? De to spørsmål skal vi prøve å ta opp.

Loven
Når det gjelder det første: Hva er loven? Da er det enkeleste og mest omfattende svar dette: Loven er åpenbaringen av Guds hellighet. Merk deg hva jeg sier nå: Åpenbaringen av Guds hellighet! Jeg sier ikke at loven er bare bud og forbud. Jeg sier ikke bare at loven er budskap om hva vi skal være og hva vi skal gjøre. Jeg sier noe meget mer enn det. Jeg sier at loven er ÅPENBARINGEN AV GUDS HELLIGHET!

Loven er at Gud åpenbarer at han ikke kan forlikes med synd, at han ikke går på akkord med synd og løgn, eller med noe som helst som er imot hans vesen. Gud kan ikke tåle det som strider imot hans vesen. Dette kommer til uttrykk i loven. Loven består i at Gud åpenbarer dette.

Den første åpenbaring vi har både av loven og av evangeliet er i den første preken Gud har holdt for falne syndere. Den ble holdt om kvelden på syndefallsdagen. Den ble holdt av Gud selv, med Adam og Eva som tilhørere.

Der sier Gud til Adam: Hvor er du? Og til Eva: Hva har du gjort? Der har du loven. Merk deg ordene: Hvor er du? Hvor står du egentlig? Hvordan ser ditt liv ut i Guds lys? Hva har du gjort? Hvordan har du stelt deg? Hvordan ser Gud på deg?

Merker du ikke hvordan disse spørsmålene går tvers gjennom oss og viser oss hvordan vi står i forholdet til Gud? Der har du en åpenbaring av loven.

Evangeliet
I den samme talen har vi den første åpenbaring av evangeliet, og den lyder slik: Kvinnens ætt skal knuse slangens hode. Og kvinnens ætt er der brukt om et enkelt individ som skulle fødes av en kvinne. Dette er en stor hemmelighet.

Loven og evangeliet kommer sammen og samtidig. De må aldri skilles fra hverandre. Like fra begynnelsen av arbeider loven og evangeliet sammen på et menneskes hjerte. På alle stadier i vårt åndelige liv arbeider de sammen, loven avslører Guds hellighet og evangeliet åpenbarer Guds frelsende kjærlighet. Det skal vi se mer på senere.

Den store hemmeligheten med loven og evangeliet er at de må ikke skilles fra hverandre, men heller ikke blandes sammen. Loven er loven, men evangeliet er evangeliet. De må altså ikke skilles og ikke blandes sammen. Kan du få tak i det? Du vil nok forstå litt mer av det, håper jeg, når vi har sett litt nærmere på disse to spørsmålene om lov og evangelium.

Så skal vi gå litt videre om hva loven er. Da Gud gav loven, opprettet han en pakt på Sinai. Den er opprettet på grunnlag av loven. Jeg Herren din Gud, sier han, og så oppretter han en pakt. I denne pakten kommer fire åpenbarings-uttrykk for loven.

Det første er budet: DU SKAL. Det når sin fullkommenhet i det store budet: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din hu. Dette er det første og strøste bud sier Jesus. Men det er et annet som er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Du hører her i disse to bud at det kreves syndfrihet og fullkommenhet av et menneske. På disse to bud hviler alle andre bud. Alle de ti bud grunner seg på disse to, kjærlighetsbudet. Og du ser at det krever syndfrie, fullkomne mennesker.

Om jeg bare har den minste hemmelige tilbøyelighet til synd, så er jeg ikke lenger fullkommen i kjærligheten. Da elsker jeg ikke lenger Gud av hele mitt hjerte eller min neste som meg selv. Der er ikke plass for noen synd, ikke for den minste hemmelige tilbøyelighet en gang. Det budet er det første åpenbaringsuttrykk.

Det andre er forbudet: DU SKAL IKKE. Her hører du hva synd er i forbudet. Det krever også fullkommenhet, for de samles til ett i det niende og tiende budet som lyder: Du skal ikke begjære! Du skal ikke ha lyst til å synde. Du skal ikke elske eller ville synd! Det er ikke nok at vi lar være, men vi skal heller ikke ha lyst til det. Vi skal ikke ha noe begjær etter synden. For det minste begjær etter synd, er jo synd. Her ser du fra negativt synspunkt. Forbudets synspunkt krever fullkommenhet og syndfrihet. Altså både positivt og negativt krever loven fullkommenhet og syndfrihet.

Videre, det tredje åpenbaringsuttrykk er at Gud setter STRAFF for å synde. Dersom du bryter mine bud og de lover som jeg byr deg i dag, da kommer jeg over deg og forbanner deg, sier Herren. 5. Mos. 28. Videre står det at forbannet være den som ikke holder alt det som er skrevet i lovens bok, så gjør han det. Det er dette som kalles lovens forbannelse. Og den kommer over hvert eneste menneske som ikke oppfyller lovens krav.

Det fjerde åpenbaringsuttrykk er VELSIGNELSE til dem som holder budene. Dersom du holder mine bud og mine lover, vil jeg storlig velsigne deg. 5. Mos. 28. Her har du det betingede løfte – det er loven.

Disse fire åpenbaringsuttrykkene, budet, forbudet, straffen for å synde og velsignelsen ved å holde budene, de gir i en sum lovens åpenbaring til oss. Og ut fra det ser du hva loven krever av oss mennesker, en hel og fullkommen rettferdighet for Gud.

Ut fra disse fire åpenbaringsuttrykk vet vi – merk deg det som jeg sier nå – at så lenge et menneske er loven noe skyldig, kan han ikke få tilgivelse hos Gud. Det er lovens krav. Det er en hovedsannhet som mange ikke ser i dag, og som er noe av det viktigste for å bli frelst.

Nå er det flere spørsmål som naturlig melder seg i forbindelse med loven. Vi skal nevne ett av dem: Hva er forskjellen på å holde budene og å gjøre lovgjerninger? Vi leser nemlig i Rom. 3 at intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av hva synd er. Dermed har jo Guds ord sagt at mennesket kan gjøre lovgjerninger, men samtidig har det sagt at ikke noe menneske kan bli rettferdig overfor Gud på grunn av disse lovgjerninger.

Da må det å gjøre lovgjerninger være en ting, og det å holde budene en annen. For hvis vi holder budene, da får vi velsignelse. Det sier Guds ord meget klart. Ja, Guds ord sier at holder dere budene, da skal vi leve. Men om vi gjør lovgjerninger, får vi ingen velsignelse. Lovgjerninger kan ikke hjelpe oss det minste. Da må det altså være forskjell på å holde budene, altså å oppfylle loven, og å gjøre lovgjerninger. Og den forskjellen skal vi ta opp i begynnelsen av neste kapittel.