18. Kristendom, av Ø. Andersen.

18 av 28. Lydig til døden.
Vi hører i Fil 2 at da Jesus ble menneske, fornedret han seg selv så han ble lydig, ja, lydig inntil døden. Det var denne Jesu lydighet vi sluttet med i forrige leksjon. Dette betyr at han måtte leve vårt liv, gjøre våre gjerninger, være det som vi skulle ha vært etter Guds hellige lov, men ikke er, og oppfylle alle våre plikter for osv. Til denne lydighet kommer at han ble lydig inntil døden, og det var det vi særlig skulle stanse for nå.

Det betyr at han måtte ta straff for våre synder. Den døden som det er tale om her, er døden på korset. Han ble lysig inntil døden, ja korsets død. Døden på korset er straff for forbrytere. Det var den strengeste straff som fantes. Den ble bare brukt ved særlig alvorlige forbrytelser. Denne døden måtte Jesus ta.

Det er uttrykk for at straffen lå på ham, slik som profeten Jesaja også har spådd, det at han skulle være tjener, som vi har talt om tidligere. Han tok jo på seg en tjeners skikkelse, i og med at han ble menneske. Det medfører nettopp at hele straffen, som vi har fortjent, ble tatt fra oss og lagt over på Jesus. Han skulle bære den, for at vi skulle ha fred, sier profeten.

Sammenholder vi dette med det som vi talte om forrige gang, så kan vi si at lydigheten har to sider. Det er den aktive lydighet, og den passive lydighet.

Den aktive lydighet betyr Jesu stedfortredende oppfyllelse av loven. Den passive lydighet betyr at i og med at han er under loven, er han også under alle konsekvenser av at vi har syndet og brutt loven. han er under den forbannelsen som loven feller over dem som ikke holder budene, altså lovens forbannelse.

Det er ingen prinsipiell forskjell på denne passive og aktive lydighet, og det går ikke an å skille dem fra hverandre. Det vil jeg gjøre dere oppmerksomme på. Det blir nemlig lært det i vår tid, at visstnok tok Jesus på seg våre synder, men det er helt galt å si at han oppfylte loven i vårt sted. Man vil ta bort det som er kalt Jesu aktive lydighet, og beholde det som vi har kalt den passive lydighet. Men det går ikke.

Saken er at dette bare er to sider av den samme sak. Hvis ikke Jesus hadde holdt mål etter loven, så kunne han heller ikke bære straffen for våre synder. Det som gjør at vårt syndeansvar kan hvile på Jesus som menneske, er nettopp at han er et menneske som er fullkommen, syndfritt og plettfritt.

Det er illustrert i anskuelsesundervisningen i ham i Det Gamle Testamentet. Det lam som skulle være sonoffer måtte være lyteløst. Var det et lam med feil på, ble det ingen soning. Slik er det nettopp med Jesus. Han må holde mål etter loven. Bare fordi han gjør det, kan han bære våre synder. På den måten oppfyller Jesus alle våre plikter overfor Gud, og samtidig er han den som bærer det fulle og hele ansvar for alt det som mennesket har syndet.

Vi nevnte at han begynte sin offentlige gjerning som Messias med å gå til døperen Johannes og bekjenne seg ansvarlig for alle menneskers synder. Dette fullbyrdet han på Golgata kors ved å si: Det er fullbrakt! På Golgata kors ble dommen over synden eksekvert, satt i verk på en stedfortreder. Det betyr at den dom som Guds hellige lov uttaler over synden, den dommen er satt i verk og fullbyrdet.

Det brukes meget sterke ord om dette i Det nye testamentet. Jeg nevnte lovens forbannelse. I Gal. 3, 13 kan du lese om det. Der blir det sagt at Jesus ble gjort til en forbannelse for oss. Det er ikke bare det at han er under forbannelse og tar den på seg. Men han ble simpelthen gjort til den. Han ble behandlet som om han er selve forbannelsen. Noe lignende leser vi også andre steder.

Jeg viser her til 2. Kor. 5, 21. der står det slik: Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi skulle bli rettferdige for Gud i ham. Jesus var, som vi gjentagne ganger har pekt på, syndfri i gjerninger, i vesen, det fantes ikke synd ved ham. Han som altså ikke visste av synd, ahn ble gjort til synd, nemlig ved en tilregning.

Selv er han fullkommen, selv holder han mål etter loven. Det er helt sikkert. Han ble gjort til synd! Det vil altså si, at han ble tilregnet det som du og jeg er. Han ble faktisk ved en tilregning gjort til det som du og jeg og alle mennesker er, og han blir behandlet som om han er oss.

Og det ble han for at vi i stedet skal bli behandlet som om vi var ham. Vi skal bli Guds rettferdighet, står det egentlig i grunnteksten. Vi skal bli den rettferdighet som Gud skjenker og gir menneskene.

Det er rettferdigheten av Gud på grunn av troen, som det heter i Fil. 3, 9. Den kommer vi til å eie i ham.

Her ser du altså hva Jesus har fullbyrdet. La meg nevne ennå et ord om dette. Det er Kol. 2, 14: Han utslettet skyldbrevet mot oss, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det er altså loven. Egentlig står det her i grunnteksten at han utslettet den håndskrift som gikk oss imot. Da sikter han til at Gud selv skrev på lovens tavler med sin finger. Budene er skrevet av Gud selv, det er åpenbaring av Guds hellighet.

Denne håndskriften går oss imot, fordi vi ikke har holdt budene. Denne håndskriften er utslettet. Det er oversatt med skyldbrev, og jeg tror det kan være ganske riktig. Skyldbrev er det samme som regning, og det er bare en måte å bli kvitt en regning på, og det er å betale den.

Dette har Jesus gjort. han har betalt, han har satt oss fri. Det var det som skjedde da han, Guds Sønn, tok på seg en tjeners skikkelse. Han var lydig i vårt sted, han fornedret seg selv, så han ble lydig inntil det å dø på korset.