19. Kristendom, av Ø. Andersen

19 av 28. Jesu oppstandelse.
I dag skal vi begynne med å ta et overblikk, før vi går videre. Vi har talt om hvordan synden kom inn i verden, om syndefallet, og hav det vil si at et menneske er under synd og hvordan vi står skyldige overfor Gud. Videre har vi talt om at på grunn av dette var det at Gud sendte sin Sønn til verden. I forbindelse med det ber Guds Sønn menneske.

I den sammenheng har vi lest Fil. 2, 5-11 flere ganger. Og vi har talt om at Guds Sønn fornedret seg selv, på den måten at han tok på seg en tjeners skikkelse og ble menneske. Og siden fornedret han seg ved å ta på seg hele ansvaret og leve vårt liv, til det førte ham til døden på korset. Vi sluttet forrige gang med å peke på at gjennom dette har Jesus tatt på seg alle våre synder, og vi får syndenes forlatelse ved troen på ham. Syndenes forlatelse er altså knyttet til Jesu fullbrakte verk.

I dag skal vi se litt på hva dette videre har ført til for Jesus. I Fil. 2 leser vi at etter at Jesus har fornedret seg selv så han er blitt lydig til døden, ja korsets død, står det: Derfor har Gud høyt opphøyet ham, og gitt ham det navn som er over alt navn. I og med at Jesus døde for våre synder, så traff dommen en som i seg selv er rettferdig. Vi har understreket dette gjentatte ganger: Jesus er syndfri i enhver henseende. Det at han tar på seg ansvaret for våre synder, fører ham under straffen, under dommen og inn i døden.

Men da viser det seg noe underlig. Døden kan ikke holde på Jesus. Det står at Gud oppvakte ham fra de døde. Vil du merke deg det uttrykket. Det kunne godt ha stått at Jesus tok sitt liv igjen. Han hadde full rett til å gjøre det, og han sier også det i Johs evangeliet: Jeg kan sette mitt liv til, og jeg kan ta det igjen. Han er Guds Sønn, og ut fra det kan han også ta sitt liv igjen når han vil.

Men nå går han i døden som et menneske, som min og din stedfortreder. Og så står det, og det er særlig det som alltid understrekes i forbindelse med oppstandelsen: Gud oppvakte ham fra de døde. Er du klar over hva det betyr?

Jo, det betyr at Jesus personlig seirer over synden fordi han er syndfri. Du vet at loven sier, at den som synder er under forbannelsen. Men loven sier også at den som holder budene har rett til å leve, ikke sant? Det kommer et budskap om velsignelse, og velsignelse inn i den minste detalj, for den som holder budene og svarer til det Gud krever i sin hellige lov.

Videre gir loven en livsrett, og jeg vil gjerne ha understreket det ordet for deg – livsrett. Jesus har en livsrett som menneske, og det er en stor hemmelighet som blir så altfor lite forkynt i dag, at når vår straff, vår dom, vår død treffer Jesus Kristus, treffer den på et menneske som har livsrett etter Guds hellige lov.

Og det gjør at synden beseires, døden taper og lider nederlag overfor Jesus. Nettopp det er også understreket i Hebr. 2. Der står at Jesus ved døden skulle gjøre den til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. Han skulle seire over djevelen, nemlig ved å seire over døden.

Man kan da spørre: Hvordan går det til å seire over døden? Jo, det går til ved at en har livsrett. Du vet at døden er en følge av synd. Like sikkert som synden trekker døden med seg, like sikkert trekker det å holde mål overfor Gud etter loven, det evige liv med seg. I sin person og i sine gjerninger er Jesus slik at det nettopp trekker det evige liv med seg. Han har altså som vi nettopp karakteriserer det, livsrett.

Vår dom og straff treffer på et menneske som har livsrett, og det viser seg i at Jesus ikke kan bli værende i døden. Like sikkert som døden rammer ham og han virkelig dør, like sikkert er det at retten til å leve gjør at Gud oppvekker ham igjen fra de døde. Da beviser han for all verden, for engler og himler, for alt at dette menneske Jesus Kristus holder mål etter loven overfor Gud.

Merk deg at dette gjør Guds Sønn som menneske. Vi tenker ofte på det at han er jo Guds Sønn, han seirer nok. Ja, det er sant. Men Guds Sønn er helt og fullt blitt menneske. Guds Sønn er her helt og fullt i mitt og ditt sted. Det var helt og fullt din og min synd han gjorde opp på Golgata kors, og måtte ta konsekvensen av.

Like fullt er det som menneske han er rettferdig. Og nå skal du merke deg: Helt og fullt er den rettferdighet Jesus legger for dagen i oppstandelsen, din og min rettferdighet. Liksom min synd brakte ham i døden og fortapelsen, like sikkert er det at den rettferdighet Jesus legger for dagen i oppstandelsen, det er nettopp din og min rettferdighet overfor Gud.

Jeg skal sitere et par ord utenom Filipperbrevet, som viser oss dette så klart. Det ene er i Rom. 4, 25, hvor det står om Jesus at han ble gitt hen. Det uttrykket betyr nemlig at han ble gitt hen i døden for våre overtredelser. Oppreist, det betyr nemlig oppreist fra de døde, oppreist fra graven, til vår rettferdiggjørelse. Det ble altså sagt at vår rettferdighet er den som Jesus legger for dagen i oppstandelsen.

Og i Ef. 2, 4-7 står det: Vi er oppvakt med Kristus. Da Jesus stod opp av graven, var det vi som i og med ham stod opp av graven. Og da Jesus for opp til himmelen, var det vi som i og med ham ble satt med ham i himmelen i Kristus Jesus.

Her ser vi altså at Jesus har skaffet oss en fullkommen rettferdighet overfor Gud, i stedet for våre synder. Våre synder har han båret vekk, han har skaffet dem bort, dommen er som sagt eksekvert, og vi er blitt fri. I stedet har vi fått en rettferdighet som gjelder for Gud, og denne vår rettferdighet er en person som har gjort alle ting som vi skulle ha gjort, men ikke kan på grunn av vår synd. Og han er blitt alt det som vi skulle ha blitt, men som vi ikke er.

Vår rettferdighet er en person som helt og fullt står der i stedet for oss og gjelder overfor Gud for oss. Slik sto Jesus opp av graven. Og merk deg, han sto altså opp av graven som menneske. Jesu oppstandelse er en legemlig oppstandelse. Jesu grav er tom. Og dette er en historisk kjensgjerning. Det er ikke uttrykk for kirkens tro, det er tvert om en historisk kjensgjerning, som vi blir bedt om å sette vår lit til.

Du ser at å kalle dette et produkt av kirkens tro, slik som visse teologiske retninger gjør, det betyr ingen ting. Det som betyr noe, det er det vitnesbyrd som Gud gir oss: Et menneske har seiret over døden, et menneske har stått opp av graven. Jesu grav er tom! Og dette menneske har så, etter å ha åpenbart seg mange ganger, fart opp til himmelen og tatt plassen ved Guds høyre hånd. Det gjorde han altså som menneske og for vår skyld. Det skal vi se nærmere på neste gang.