lørdag 12. mai 2007

Henrich Müller: Hjertespeil

Evangeliske Hjerte-Speil.

Prekener over alle søndagenes og festenes Evangelier.


(NB! Det gjelder hele postillen; her er ikke plass til det, men noen smakebiter har vi lagt inn!)

Henrik var tysk prest, f. i Lübeck 1631 og døde 1675, 44 år gammel. Han vokste opp under 30-års-krigen og virket som prest i etterkrigstida. Det var ei sørgelig tid, men Müller stod trofast i tjeneste med evangeliet. Han ble professor i gresk og teologi. Hans prekener bærer preg av luthersk ortodoksi og grepethet. Se mer i ”Mini-biografier” i bloggen ’gudsfolket’.


1. Første søndag i Advent.
Matt. 21, 1-10.


Alt det dere gjør i ord eller gjerninger, gjør det alt i Den Herre Jesus navn. Slik formaner Paulus sine lesere i Kol. 3, 17.

Del A.
Forord.

Vi vil også slutte det gamle året i Jesu navn, takke Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, for at han har gitt oss liv og forstand, kraft og styrke fra det høye til å forkynne hans hellige ord rent og uforfalsket ved vår munn. Vi tviler ikke på at Gud som har lovet i profeten Jesaja at hans ord ikke skal vende tomt tilbake. Men det skal utette det han har behag i hos dem som han sender det til. Han har virket kraftig i deres hjerte ved Ordet som er forkynt for dere. Dere har hørt på Ordet med andakt og tatt imot det med glede.

I vår Herre Jesu Kristi navn begynner vi da ved Guds nåde dette nye kirkeår. Vi begynner på det, men bare Gud vet om vi skal fullende det. Vi er som blomster som visner så snart. Vi er som glasset som så lett blir knust. Hvem vet om vi skal leve til i morgen? Hvem kan si hvor dere er om et år? Allikevel begynner vi i Guds navn, og påkaller den Herre Jesus med ydmykhet, at han også i dette nye kirkeåret at han vi gi sin himmelske velsignelse til å plante og vanne oss. Og at de åndelig blinde må bli opplyst ved hans hellige Ord som skal forkynnes. De villfarende må føres på rett vei, og de sløve (skjødesløse) må bli oppmuntret. De hardnakkede skal beveges og de bedrøvede trøstes.

Må han også i dette kirkeåret gi en rik sjelehøst, at vi ved hans hellige Ord må bli salige sammen med dem som hører Ordet. På hans ord vil vi på nytt kaste ut vårt garn i forkynnelsen: Må Gud gi en velsignet sjelefangst, ved Jesus Kristus vår Herre. Amen. Og i denne tillit bøyer vi våre kne, og ber i troen et andektig Fader Vår.

Teksten: Mat. 21, 1-10.

Del B.
Inngang.


Elskede i Herren! Den meget ånderike og honningsøte kirkelærer Bernhard har alltid brukt dette ordet som et daglig ordtak: Å Herre, gi at jeg må kjenne både deg og meg selv! I Jesu og vår egen rette kunnskap består hele vår kristendom. Kunnskapen om Kristus tjener til at den kan styrke vår tro og tenne opp vår kjærlighet, gjøre oss faste i håpet og med det samme vekke en barnefrykt i oss. Den styrker vår tro når den viser oss i vårt hjerte vår Frelser i vår hans rette skikkelse. Jesus er mild og vennlig, ja en nådig Herre som er rik på hjelp. Da blir vår tillit tent. Den er som en brennende lue og vi tenker: Hvem vil ikke tro på en så nådig herre, som er så from og vennlig. Ja, han er godheten selv. Ved denne kunnskap tennes også vår kjærlighet til Kristus, som Johannes sier: 1. Joh. 4, 19: ”Vi elsker fordi han elsket oss først” (gammel dansk: La oss elske ham, for han elsket oss først.) Alle som kjenner Kristus, smaker hans kjærlighets sødme. Og alle som smaker den, får en brennende kjærlighet til ham i seg, og det ene lys tenner her det andre. Håpet blir også stadfestet og blir stadig under korset når vi kjenner Kristus rett. Og da vet vi og kjenner at han kan hjelpe, og at han mener det godt med oss i vår lidelse.

Ja, også barnefrykten vekkes i oss ved kunnskapen om Kristus, slik at vi vokter oss for å gjøre ham vred. Han er jo så vennlig mot oss og gjør vel imot oss både til legeme og sjel. Vi vegrer oss jo for å gjøre noe ondt mot dem som er gode mot oss. Skulle vi ikke mye mer frykte for å gjøre Jesus noe ondt. Han har jo vist oss så mange og store velgjerninger.

Etter å ha talt om kunnskapen om Kristus, kommer vi til kunnskapen om oss selv. Den lar oss se og kjenne at vi er intet, vi er ikke Guds bilde som vi var i Adam. Men djevelen har tatt dette bilde helt fra oss.

En slik kunnskap skaper først i oss en guddommelig og hjertelig bedrøvelse over at vi har mistet og tapt den fullkomne hellighet og rettferdighet, som Gud i Adam hadde prydet oss med.

For det andre viser denne kunnskap hva vi er i vår fordervede tilstand. Vi er en ødeleggelsens vederstyggelighet og en avsky for Gud. En slik kunnskap slår vårt stolte mot til jorden og vi ydmyker oss og gjør ikke for mye av oss selv.

For det tredje lærer vi hva vi skal være og hvorledes Guds bilde skal fornyes i oss ved korset. Vi oppmuntres til hellig vandel og liv, og vi stunder og streber dag etter dag etter å bli bedre og bedre.

Se, du Guds barn! Slik består hele kristendommen i kunnskapen om Jesus Kristus og den sanne kunnskap om oss selv. En forkynners arbeid skal da være at han skal gjøre gode kristne av sine tilhørere. Og da skal dette være mitt kirkearbeid at jeg kan føre hver av dere til kunnskap om den Herre Jesus og dere selv. Derfor skal evangelietekstene gjennom hele året være som et speil. Der skal dere se Jesu hjerte mot deres eget hjerte, og deres eget mot hans. Må Gud gi oss sin nåde til dette, for Jesu skyld. Amen.

Del C.
Forklaring av teksten.


Tiden var nå nær for hånden at Jesus vår Frelser skulle gå til sin siste lidelse. Derfor gjorde han seg ferdig, stod opp og gikk mot Jerusalem. Han innstilte seg på å være det rette påskelam og bli slaktet for all verdens synder. Kristus visste vel før at korset ventet på ham i Jerusalem. Likevel flykter han ikke, men går for å møte korset. Ja, han tar det liksom under armen og gir dermed til kjenne at han led frivillig for våre synder.

Det er kristelig når man går frimodig mot korset. Hvor mange mennesker er ikke helt forferdet, sky og flykter om de bare skal ta et lite kors på seg? Var det mulig ville de løpe ut av verden for å unngå korset. Men forgjeves! Korset følger oss i hælene og forlater deg ikke. Det Gud legger i din vei, må du bære hvor du enn er og oppholder deg.

Da Jesus kom nær til Jerusalem… (v. 1-2).


Der bodde folk i landsbyer der de hadde arbeidsdyr som reisende kunne låne mot betaling for å frakte sitt gods videre over Oljeberget. Han sendte to av sine disipler for å gi til kjenne at hans disipler skulle være enige i ånden og bundet sammen i kjærlighet med fredens bånd. Det står vel at de er enige som skal forene andre. Om disse to disiplene har vært Peter og Johannes, kan man ikke vite, men det synes trolig. For Peter var hastig og ivrig, men Johannes var from og saktmodig. Begge to er samlet hos deg, du Guds barn. Den ivrige Peter er ditt kjød, og den saktmodige Johannes din ånd. Begge to må være i deg. Begge må stride med hverandre, men Johannes må seire. Frelseren gir begge disiplene denne forsikring og befaling, at når de kommer inn i byen, skal de finne et asen bundet og en fole, som de skulle løse og føre til ham.

Han gir hermed til kjenne hva en forkynners arbeid er: De bundne skal løses, og de som har løst seg selv skal bindes. De fleste mennesker har dessverre løst seg selv, og er motvillige, stive og trassige, og alt ligger liksom nedsenket i det onde. Men de som løser seg selv slik, skal en Guds ords tjener binde. Det gjør han ved å forkynne ubotferdige syndere en evig død og fordømmelse hvis de ikke omvender seg.

Men finnes det derimot et botferdig hjerte som ved lovens trusler er omgitt av bånd og dødens snare, da skal forkynneren løse det ved å forkynne Guds nåde og frelse. ”Løs dem,” sier han, ”og før dem til meg.” Det er forkynnerens embete å føre sjelene til Gud, ved den sanne og frelsens lære, ved et hellig og ustraffelig liv og ved alvorlig bønn.

For at disiplene ikke skulle komme med innvendinger, kommer Jesus dem i forkjøpet med dette svaret: Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, v. 3. Her vil Frelseren si: Jeg har folkets hjerte i min hånd og kan snu og bøye dem etter min vilje. Bare forkynn det i mitt navn: Herren har bruk for dem, da vil de straks la dere få dem.

Herren rår ikke bare over asenet og folket, men også over himmel og jord og alt som er der. Ser du, Guds barn, slik blir den rike mann en fattig Lasarus, og den som eier alt behøver likevel noe. Slik har Guds egen Sønn fornedret seg selv, og gav avkall på sin guddommelige skikkelse da han ble menneske. Det gjorde han for å gjøre deg rik i sjelen både her og i evigheten.

Selv om disiplene ikke visste hva Frelseren behøvde dette asen til, ville Han holde sitt inntog i Jerusalem på det. Slik ville han oppfylle profetien som sier: Gled deg, du Sions datter… Se, din konge kommer til deg. Sak. 9,9,

Å, du kristne sjel! Guds ord må ikke være talt forgjeves, det må vi følge det. Derfor blir Guds ord forkynt, ikke for at det skal gå inn det ene og ut det andre øre. Nei, det skal vise sin kraft og vi skal følge det. Når høye herrer holder sitt inntog, sender de noen i forveien som skal fortelle det. Og da Herren Jesus ville gå inn i Jerusalem, sendte han profeten Sakarias som skulle forkynne det for jødene. Her bruker han bildet av Sion og Jerusalem, for en del av Jerusalem lå på Sions berg.

Å, du kristnesjel. Skal din Frelser gå inn til deg, då må ditt hjerte være som et berg, oppløftet mot himmelen, fast og sikker i troen. Du må være et Jerusalem, en fredsby. For Guds rike er ikke noe annet enn fred og glede i Den hellige Ånd. Du må være et Sion, en tjener som kan si med David: Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Salme 121, 1.

Sakarias har dette budskapet til Sions og Jerusalems døtre: Se, din konge kommer. Dette lille ordet: Se! er et ord som forundrer oss. Profeten vil si dette: Forundre deg, Sion og Jerusalem, at den store konge kommer til deg. Man må vel forundre seg over at herrenes Herre og kongenes Konge kommer ned til oss fattige mennesker. At den herre som er en stor majestet, kommer i så stor fattigdom og drar inn i Jerusalem.

Dette lille ordet: Se! Er også et gledens ord. Når hjertet er fullt av glede, pleier man å si: Å se! Se! Der Jesus kommer, der kommer glede. Lyset fordriver mørket. Jesus driver bort all bedrøvelse fra hjertet. Et hjerte som kjenner Kristi nærvær, springer liksom av glede og er ved fritt mot. Jeg tror ikke det kan være en mer bedrøvet sjel i verden, enn den som Jesus skjuler seg for. Dyrene skulle jo bli bedrøvet dersom solen med sitt lys ville forlate dem. En from og gudfryktig sjel er mye mer bekymret når rettferdighetens sol med sin trøst blir borte.

Men derimot kan ingen glede være større enn når Jesus åpenbarer seg for sjelen i sin godhet. Da får den smake og se hvor god og vennlig Herren er. Dette oppliver både legeme og sjel så at man av glede må rope og si: Mitt legeme og min sjel gleder og fryder seg i den levende Gud.

Se, din konge kommer! Frelseren kalles Sions konge fordi han etter kjøtet hadde sin opprinnelse av jødisk slekt. Han var født i jødenes land, forkynte selv for jødene, og slik opprettet han sitt åndelige nåderike mellom dem.

Din konge kommer. Han kommer legemlig når han drar inn i Jerusalem. Han kommer åndelig når han drar inn i ditt hjerte. Han kommer dit deg, sier teksten. Han kommer til nytte og gavn for deg og vil skaffe deg frelse.

Han kommer saktmodig. Ordet i det hellige språk betyr både saktmodig og fattig. Vår Frelser er saktmodig og full av miskunn. For han forskrekker og plager ikke noen, slik andre herskere gjør. Men han trøster og hjelper. Vår Frelser er fattig og nødlidende. For vi ser hans nød og fattigdom da han låte et asen og hadde ikke noe han kunne helle sitt hode til.

Tidligere brukte nok også fyrster å ri på asen, som i Dommerne 10, 4 og 12, 14. Men etter at Salomo hadde innført egyptiske hester til landet, var esler ikke mer noe verd. Slik var det ingen tegn på storhet og makt hos Frelseren, men bare fattigdom og forakt.

Det Frelseren sa til disiplene, forstod de ikke. Men det var lydige og gjorde som Jesus befalte, v. 6. Og du Guds barn: Slik må man høre Guds ord, og straks gjøre etter det og Ordet får virkning. Han sier: Gå av sted, og de gikk.

Vi kan kjenne Kristi disipler på deres lydighet. Når du gjør det Kristus befaler deg, da er du hans disippel. Hva gagner det at Herren befaler deg mye, når du gjør lite? Han sier: Korsfest ditt kjød med sine lyster og begjær. Men du korsfester det ikke. Han sier: Følg etter meg, men du følger ditt fordervelige kjøds lyster. Slik han taler, må du gjøre. Du må leve som hans ord lærer.

De hentet eselet og folen og førte dem til Frelseren og la sine klær på dem som Herren skulle sitte på. Dine klær, mitt kjære Guds barn, skal du legge under dine Jesus, og det gjør du når du klær hans nakne lemmer. Men hva gjør verden? De ikke bare lar være å kle Kristus, men de drar til og med av ham de klærne som han har på seg.

Men folket som gikk foran og fulgte etter, viste sin ærbødighet på to måter: Noen bredte sine klær på veien, slik skikken var i Østerland. For når en ny konge kom inn i byen deres, la de klærne sine under ham. Det skjedde også med Jesus som med Jehu, 2. Kong. 9, 13.

Andre hogg greiner av trærne og la dem på veien. Noen gjorde det for å vise sin glede, andre for å pryde veien. Om det har vært palmegreiner, kan man egentlig ikke vite. Men det synes trolig, ettersom Kana’an var full av palmer. Og Johannes skriver at jødene var kommet sammen til påskefesten. Da de hørte at Jesus kom til påskefesten, tok de palmegreiner og gikk mot ham. Joh. 12, 13.

I gammel tid bar seierherrene palmegreiner, det ser vi av 1. mak. 13, 51. Og slik gav folket her til kjenne at Jesus var den rette Fredsfyrste og seierherre over alle sine fiender.

Men noen av folket ropte høyt og siterte Salme 118, 26: Hosianna, Davids Sønn. I disse ordene er først en lykkønskning der folket ønsket Frelseren det salmen sa: Gud gi den nye kongen som etter kjøtet er av Davids ætt, lykke, salighet og velsignelse!

For det andre er ordet en trøst der de troende byder djevelen og alle deres fiender og vil liksom si: Vi har en Jesus som er hjelper og frelser. Han skal gi oss seier og frelse mot alle våre fiender. ”Lovet være ham som kommer.” Det betyr egentlig: Velsignet være ham. For han var den som alle slekter på jorden skulle bli velsignet i.

Å, kristne sjel. Moses truer med forbannelse. Forbannet, sier han, være den som ikke holder alt det som står skrevet i loven. Men din Frelser ble for din skyld en forbannelse på korset, for at du skulle få velsignelse. For verden betrakter deg ofte som en forbannet ting, og mange banner deg bak din rygg. Men Jesus forandrer den forbannelse til velsignelse. For alle ting må tjene dem til gode som elsker Gud.

Hosianna i det høyeste! Hjelpen kommer fra det høye, det er fra himmelen. På jorden kan vi ikke finne hjelp. Derfor må vi løfte våre øyne opp mot himmelen. Hjelpen kommer fra Herren, som skapte himmelen og jorden. Gled dere derfor og syng til ære for Herren: Hosianna, du Davids Sønn!

Et Speil!
- Av dette evangelium som vi nå har forklart, vil vi først stille fram for dere et Jesu TRØSTE-SPEIL. Der ser vi vår adventskonges hjerte. Vi ser ham i dette speilet som vår konge.

Profeten sier: Se, din konge kommer. Han er vår konge, som forsørger, verger oss og styrer oss. Han er vår konge som trår våre fiender under føtter. I denne kongen ser vi kjærlighet og godhet, at han er allmektig og allvitende.

Hans kjærlighet og godhet ser vi av at han kommer oss nær. Teksten sier: Da han nærmet seg Jerusalem. Der Jerusalem er, der er Frelseren nær. I bønnen holder han seg nær den troende sjel med hele sin frelse, som han sier hos profeten: Jeg vil bo i det høye og hellige, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden. Jes. 57, 15.

Men han holder seg særlig nær Betfage. Det betyr Kildens hus. Det er den sjel som i verdens ørken har tårekilder. Og hos et slikt bedrøvet og sorgfullt hjerte er Jesus aller mest. Det beviser David når han sier: Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderbrutt ånd. Salme 34, 19.

Vi innbilder oss ofte når vi er under korset at Frelseren er borte fra oss. Men hvorfor? Fordi han skjuler seg et lite øyeblikk med sin trøst og hjelp. Nei, det er ikke slik. Under korset er Jesus deg aller nærmest. Når bedrøvelsens vann renner i dine tårekilder, da kommer han til deg med trøstens tørkle og oppmuntring.

Da Hagar satt i ørkenen med øynene fylt av tårer, kom engelen og viste henne en kilde. Der kunne hun leske sitt barn som nesten vansmektet av tørst. Når du sitter i denne verdens ørken, forlatt og ensom, og dine modige tårer renne og bitter gråt, da kommer Jesus fram og gir deg et trøsteord. Han kommer med en trøstetanke etter den andre, som du kan øse av som av en kilde. Der får du trøst og oppmuntring.

Her ser vi klart at Frelseren er allmektig, at han bøyer folkets hjerte etter sin vilje. Frelseren har alle menneskers hjerte i sin hånd, som en pottemaker har leiret. Han kan danne, bøye og vende det som han vil. Salomo sier i Ordspråket at Gud bøyer kongers hjerter som vannbekker. Han kan lede det som en leder en vannbekk fra et sted til et annet.

Hvor trøsterikt er vel dette for deg når du er forlatt og klager, og du har kanskje ingen venn som vil ta seg av deg. Kjære Guds barn! Jesus kan hjelpe deg bare ved et ord: Herren har bruk for deg. Og så sender han hjelp i tide. Det er en trøst for deg når du ofte klager: Hvorfor har jeg så mange fiender?

Frelseren har deres hjerte i sin hånd. Han kan gjøre den verste fiende til den beste venn på et øyeblikk. Den som er vred og sur på deg i dag, kan han gjøre mild og vennlig i morgen. Vendte han ikke Esaus hjerte til Jakob? Dette er en stor trøst for deg.

Hos din adventkonge, Kristus, ser du også Allvitenhet. For Frelseren så ikke bare hvor asenet og føllet stod bundet, han visste også hva folket ville si. Du mener at din Frelser ikke vet når elendighet og sorg holder deg bundet.

Jo, det vet han visst. Han ser den byrde du bærer og de bånd som trykker deg. Skulle han ikke se, han som er Herre og kjenner alt. Han er jo den som trøster deg under byrden og roper til dem: Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære; jeg vil gi dere hvile. Mat. 11, 28.

Han sier selv i Åpenbaringen: Jeg vet om dine gjerninger, jeg vet om din sorg. Ja, han kjenner også din minste sorg. For han teller alle dine tårer, og samler dem i sin flaske. Han ser bedre det som trykker ditt hjerte, enn du selv.

Nå kommer denne adventkonge til deg. Han kommer så ofte som hans ord forkynnes. Å, du skulle også komme til ham. For uten hans nåde kan du ikke leve et eneste øyeblikk. Men skulle din Jesus vente så lenge før du kom, da ville du omkomme evig.

Derfor kommer han til deg og tilbyr deg all sin nåde. Han kommer til deg som en brudgom til sin brud. Han omfavner deg kjærlig og åpner sitt hjerte for deg.

Han kommer til deg som en hyrde til sauene sine og gir deg sin gode trøst. Han kommer som en høne til sine kyllinger og skjuler deg med vingene sine, og som en lege til de syke for å helbrede dine sår og gjøre deg frisk og sunn på sjelen.

Vær derfor glad i ånden og fryd deg, for din Frelser kommer. Her kommer lyset som vil opplyse deg. Her kommer livet som vil befri deg fra døden. Her kommer gleden som vil oppmuntre deg i lidelsen. Her kommer den gloende mur som vil omringe deg når fienden trenger seg på deg. Her kommer himmelen og vil gjøre deg salig.

Skulle ikke du når du hører dette si: O min konge, min Jesus, kom også til meg! Du må vel forundre deg: For hva er han? Og hva er vel du? Han er Gud med uendelig majestet og herlighet. Du er et armt og elendig menneske. Han er den Aller helligste, du er en ille-luktende synder. Han er herlig, du heslig. Han er rik, du fattig. Han er alt, du er intet.

Derfor må du vel spørre og si: Hva kommer det av at min Jesus kommer til meg? Si med den troende høvedsmann: Å, Herre, jeg er ikke verd at du går inn under mitt tak. Han kommer til deg du kristne sjel, og ikke til englene. For de behøver ham ikke. Og heller ikke djevlene, for han har ikke lidd for dem.

Til deg, du Guds barn, kommer han med alt det han er, fordi han er helt blitt din egen. Han kommer til deg. Å, Jesus! Kom også til meg, for intet annet kan tilfredsstille meg.

2. Det andre speilet er det oppbyggelige HJERTE-SPEIL. Der ser vi:


1) Et hjerte som forbereder seg til å ta imot Jesus.

Et slikt hjerte frigjør seg fra verden. Kristus befalte disiplene å løse asenet. Løs dem, sier han. Den gamle Adam er som et gammelt asen, og stsår bundet fast til verdens krybbe. Det forfengelige håp binder den fast med øynenes lyst, kjøtets lyst og et hovmodig skryt av det en er og har. Frykt og forferdelse binder den fast med bespottelsens og forfølgelsens grime.

Hjertet er bundet fast til verden, for håper å få ære, vellyst og rikdom av verden. Og det frykter for spott og sorg dersom det forlater verden. Men vil berede ditt hjerte til en bolig for din Frelser, da løs deg fra verden. Skal Jesus gå inn der, da må verden gå ut. Skal Jesus være god og kjær for deg, da må verden bli bitter og besk for deg.

Hjertet kan ikke være forlikt både med Kristus og verden. Men troen er den seier som overvinner verden. En troende sjel akter ingen verdslig ære, ingen øynenes lyst eller jordisk herlighet. For den finner og føler en langt bedre lyst. Langt større ære og herlighet. Den har en mer kostbar skatt og eiendom hos sin Jesus enn verden noen gang har eller kan gi.

En troende sjel frykter verken spott eller sorg, verken nød eller død. For Jesus er blitt så kjær for den, at han gjør alt det beske og bitre søtt. Det kan si med Paulus i Rom. 8, 35ff: Hvem vil skille meg fra Kristi kjærlighet?...

Når da hjertet slik er løst fra verden, må det ledes til den Herre Kristus. Før dem til meg, sa han. Du Guds barn: Din Frelser ventet ved Oljeberget, og lot dem hente asenet og føllet til seg. Det må gå oppover mot Jesus. Jeg løfter mine øyne til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Sier David. Hjertet må dras opp til himmelen, dels ved inderlig sukk og bønn til Gud, og dels ved å betrakte Guds Ord.

Når hjertet slik er rede viser dette speilet oss 2) et hjerte som villig tar imot Jesus. Teksten sier: Og han satte seg på den. Når verden er satt utenfor, må Jesus komme inn. Det går alltid slik til. Jesus settes inn i hjertet ved troen, og troen overlater hjertet til Frelseren.

Når Kristus sender bud og sier: Mitt barn, gi meg ditt hjerte, Herren har bruk for det, da svarer troen: Ja, min Jesus, her er hjertet, det behøver deg mer enn meg. Frelseren ønsker våre hjerter, ikke fordi han behøver det for å eie noe, men for å gi oss alt av barmhjertighet. Hans eget hjerte er fullt av god kjærlighet, og hendene er full av velgjerninger. Han rekke dem ut hele dagen og sier: Hvor er ditt hjerte? Jeg trenger det. Jeg vil gjerne gi det alle mine velgjerninger.

Liksom en mor som har brystene fulle av melk, behøver barnet for at det skal die. Slik behøver Jesus våre hjerter for at vi skal komme og fylles med hans velgjerninger. Han kommer til oss med sine lemmer som lir nød og taler til oss: Herren behøver deg. Da er troen straks rede og sier: Ja, min Jesus, hva jeg kan gjøre, det gjør jeg gjerne.

Nå roper vår frelser til oss igjen: Jeg behøver ditt hjerte, så du har medlidenhet med din neste. Troen svarer: Ja, kjære Frelser, mitt hjerte står alltid åpent for deg, jeg vil gjerne forbarme meg over min neste. Frelseren taler til oss og sier: Jeg behøver dine øyne for å gråte over all elendighet. Troen svarer: Ja, min Frelser, jeg vil gjerne gråte med de gråtende. Frelseren taler atter til oss: Jeg behøver din munn for å trøste mine venner. Troen svarer: Å ja, Herre, om jeg bare kan finne noen trøsteord, så ville jeg gjerne trøste dem. Han kommer og roper: Jeg behøver dine hender så du kan gi meg mat og drikke. Troen svarer: Ja, kom fram med mat og drikke og spis, dere Jesu venner. Frelseren roper: Jeg behøver dine føtter, så du kan gå kjærlighetens veier for meg. Troen svarer: Ja, det gjør jeg gjerne, min Jesus.

Nå kommer Frelseren med sitt kors og sier: Jeg trenger ditt hjerte for å hjelpe meg å bære byrden. Troen gir til svar: Ja, kjære Frelser, jeg vil gjerne bære den byrde dun legger på meg. For ditt åk er godt og din byrde lett. Herre, her er jeg. Din vilje, min Gud, gjør jeg gjerne.

Det er trøstefullt når du finner styrke i troen. Men troen virker ved kjærlighet, og troen kjennes på ydmykhet og samhold.

Frelseren sendte to av disiplene sine. Du Guds barn, vil du ta imot Jesus, då må du beflitte deg på å være enig i ånden med fredens bånd. Han er kjærlighet selv, og der kjærligheten er, der er hans bolig. Du er helst ikke der det stinker, og heller ikke der man tretter. Han er fredens Gud og bor hos dem som elsker fred. Etter enighet følger ydmykhet. Ydmykheten legger sine klær under Guds føtter. Slik klær er det nye menneske som Paulus formaner: Kle dere i det nye menneske, Efes. 4, 24. Disse klær er kristne dyder som vi skal beflitte oss på, som Paulus sier: Ikle dere som Guds utvalgte, hellige og elskede: barmhjertighet, vennlighet, ydmykhet m.m. Kol. 3, 12.

Slike klær legger du under din Frelser når du i ydmykhet fornekter deg selv og mener at alt det du har er av hans godhet. Da sier du: Ikke oss, ikke oss, Herre, men gi ditt navn ære. Etter ydmykhet må komme utholdenhet. Noen hogg grener av trærne og strødde på veien.

Palmetreet er et tegn på utholdenhet. For det er alltid grønt, og viker ikke under byrden men står imot. Utholdenhet er en av de største dyder. Og til slutt får de kronen: Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. Åp. 2, 10.

Endelig for det 3.) ser vi i dette speilet også et hjerte som finner og føler Jesus i seg. Sakarias roper til Sion og Jerusalems datter: Gled deg, du Sions datter. Når du finner Frelseren, er hjertet fylt av glede. Der han kommer, fører han med seg glede i hjertet, selv midt under korset.

Et hjerte som finner og føler Kristi nærvær, er meget frydefullt. Det synger og springer liksom av glede og løfter seg til himmelen. Da hører man munnen synge og sier av hjertets overflod: Jeg er nå glad og meget lykkelig. Min Frelser er Alfa og Omega, begynnelse og slutt. Han fører meg med lov og pris til himmelrike, til Paradis, fra jammer og elendighet.

Munn og tunge oppmuntrer sjelen til å glede seg i Herren, den lover og priser Gud og synger med høy røst: Min sjel, lov Herren, og glem ikke noe av alt det gode som han har gjort imot deg. Han som forlater alle dine synder og læger alle dine sår. Han frelser ditt liv fra fordervelsen og kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.

Hosianna Davids Sønn. Lovet være den som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste. Amen.

Ingen kommentarer: