11. Kristendom, av Ø. Andersen

11 av 28. Gud og det onde.
I dag skal vi begynne med spørsmålet om Gud og det onde. Det spørsmål som umiddelbart melder seg for oss nå, er: Hvordan er det onde kommet inn i verden? Hva består det onde egentlig i?

Når det gjelder det første: Hvordan det onde er kommet inn i verden, så er det tre kjensgjerninger som er meget klare etter Guds ord. For det første: Det onde kommer ikke fra Gud. For det andre: Det onde kommer heller ikke fra den skapte materie. Og for det tredje: Det onde kommer fra et åndspersonlig vesen som har satt seg opp imot Gud. Dette vesen er fra begynnelsen av Guds motstander, og blir i Bibelen kalt for Satan, som betyr motstander. Bibelens lære er meget klart på dette punkt.

Vi står overfor mange spørsmål som vi ikke forstår. Og jeg vil gjerne si med en gang: Den som vil ha filosofiske forklaringer på dette, og ikke vil ta Bibelens forklaring, kommer til å fare meget vill. Enten vi skjønner det eller vi ikke skjønner det, så la oss holde oss til det Bibelen sier.

En ting jeg vil nevne her i denne sammenheng er faren ved å se på materien som noe syndig. Det er en tanke som er alminnelig i hedenskapet. Det materielle er syndig, og det åndelige noe godt. For å bli god, skal man løsrive seg fra materien. Og jo lenger et menneske kommer i det, desto bedre blir det.

Det er grunnen til at søyleboerne skulle løsrive seg helt fra det materielle og vise seg til Gud. Dette synet kan dukke opp på mange måter. Jeg vil gjerne ha sagt at den skapte materie i og for seg ikke er syndig. Visstnok har synden satt sine merker på alle ting, men det er en annen sak.

Vi må være klar over at synden er ikke i og for seg det materielle liv. Synden kommer ikke fra skaperverket i den forstand. Den kommer fra et åndspersonlig vesen som Bibelen kaller Satan.

Så blir spørsmålet: Hvem er egentlig Satan?

Noen direkte lære (om det) finner vi ikke i Bibelen, men likevel sier Bibelen svært meget om det. Vi vet at Gud har skapt englene. Vi hører tale om makter og myndigheter, omn troner og herre dømme. Det er englehæren det er tale om. Vi forstår at englene er individer som er skapt til en bestemt oppgave, de er skapt med en bestemt rang. Etter som vi nå kan forstå er det en engel med en meget høy rang, sannsynligvis den høyeste rang av alle engler, som umiddelbart etter at han er skapt, har satt seg opp imot Gud. [Jfr. Jes.14, 12ff.]

Han har gjort det fordi han attrår å herske som Gud over skaperverket. han er skapt til, nest etter Gud, å herske over skapningen, og til å gjøre det på Guds vegne. Det er jo hensikten med englene. Han har villet ha denne makten til egen fordel. Og det ser ut for at Satan like fra begynnelsen av særlig attrår Sønnens plass.

Det er mange ting som tyder på det. Han kalles i Guds ord for Antikrist. det ordet finner du flere steder, f. eks. i 1. Johs 4. Antikrist betyr en som er Jesu Kristi rake motsetning og fiende, som krever å ta plassen i stedet for Kristus. Preposisjonen ”anti” på gresk betyr istendenfor og imot på en og samme tid. Altså en som er imot Kristus vil ta plassen i stedet for Kristus.

Dette er en betegnelse som går igjen på Satan, og det viser at han attrår å være i den plass som egentlig tilkommer Sønnen overfor skaperverket. Han vil dyrkes og hylles av menneskene, der hvor Sønnen egentlig skal dyrkes og hylles.

Vi ser også fra Guds ord at han kalles en synder fra begynnelsen, og en løgner fra begynnelsen. Ikke minst leser vi det i Johs 8. Jesus sier at han er en manndraper og står ikke i sannheten, og sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en manndraper, en synder fra begynnelsen. Det tyder på at han umiddelbart, med det samme han er skapt, har satt seg opp imot Gud.

Og så har Satan beholdt sin rang gjennom fallet. han er, som antydet, skapt til å herske over skaperverket nest etter Gud. Denne rang beholder han gjennom fallet og får på denne måten en veldig makt i menneskeheten etter at det har lykkes ham å føre mennesket i fallet. Menneskes fall skal vi komme tilbake til senere.

Hvilken makt Satan har fått, ser vi av de uttrykk som Bibelen ellers bruker om ham. Jesus kaller ham for denne verdens fyrste. Det hører vi ved flere anledninger, ikke minst i Johs 12 når Jesus skal dra opp til Golgata. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut, sier han. Videre blir han kalt for denne verdens gud av apostelen Paulus. Det viser hvilken makt han har i menneskeheten.

Og vi ser det også i den tredje fristelsen i Mat. 4, 8-11, at Satan hersker over alle riker. Han viser nemlig Jesus alle verdens riker og sier til ham: Alt dette vil jeg gi deg. Det er som om han sier til Jesus at jeg du skjønner du er kommet for å vinne den makt jeg har, og nå skal du få den hvis du vil falle ned og tilbe meg. Dette kunne han ikke si, uten at han var den som hadde tilranet seg dette herredømmet i menneskeheten. Vi ser altså at Satan utfolder en veldig makt.

Så forteller Guds ord at han har med seg en hel hærskare av falne engler. Denne hærskare kalles for ondskapens åndehær. Vi leser om den f. eks. i Ef. 6. Vi har ikke kamp mot blod og kjøds, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det er alvorlige ord.

Den makt som vi møter i kjød og blod, kommer ikke fra kjød og blod, den kommer fra en organisert åndehær som vi har mot oss. Og i Ef. 2 tales det om høvdingen – det er altså djevelen – over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.

Dette er alvorlige ord til oss om den makt og herredømme som satan har. Gjennom ham er det onde kommet inn i verden, og Satans synd består i et bevisst, villet opprør mot Gud. En bevisst og villet ødeleggelse av Guds planer, og en bevisst og villet ødeleggelse av mennesket som Guds skapning, ved at satan prøver å få mennesket under sin makt og innflytelse. Ut fra det var det Satan fristet de første mennesker og brakte dem til fall. Det skal vi se nærmere på i neste kapittel.